,
“Those who are too smart to engage in politics are punished by being governed by those who are dumber.”
Platon
Demokrati, folkestyre... Det høres veldig fint ut når man sier det høyt for seg selv. Det smaker godt. Frihet og trygghet er noe alle burde få lov til å oppleve. Det er fantastisk at vi har lov til å si og mene hva vi vil uten å behøve å være redd for å bli forfulgt og straffet for våre meninger. Det er imidlertid noen problemer med et demokrati. Velgerene foretar sine valg på høyst subjektive grunnlag, med vekslende forutsetning for å forstå konsekvensene av sine valg. Politikerene på sin side er (forhåpentligvis) drevet av en idealistisk tanke om at de vil bidra til at vårt land blir bedre, men det var det der med at "makt korrumperer".
Den politiske debatten bærer preg av at de forskjellige fraksjonene innen politikken mener at deres måte å løse problemet på er den eneste rette. Grunnen til at de på sett og vis har rett alle sammen er at de forskjellige fraksjonene favoriserer enkelte grupper i samfunnet. Noen synes det er greit at de rike blir rikere, og noen synes det er greit at de fattige får litt mer. Noen må gi for at noen skal få. Eller rettere sagt, skal noen bli rikere må det stjeles litt fra andre. Skal absolutt alle få det bra må det samarbeides, og det må ligge et felles grunnleggende etikk- og verdigrunnlag i bunn av debatten.
Når det gjelder det underliggende etikk- og verdigrunnlaget befinner vi oss nå i en spennende tid. Hvem fortjener opphold i landet vårt ? Hvem trenger opphold i landet vårt ? Hvor mange har vi plass til ?
Det er vanskelige spørsmål, og jeg misunner på ingen måte politikere som må foreta vanskelige avgjørelser. Det jeg som velger i et demokratisk land ikke kan godta er at de folkevalgte i mange tilfeller overser folkets røst, og gjør det med en så tilsynelatende kulde at det kan se ut som om ethvert snev av idealisme, empati og ønske om å bidra til å gjøre landet vårt bra for alle har forsvunnet for lenge siden.
Et av demokratiets problemer er at yrket politiker er omtrent det eneste man kan skaffe seg uten noen som helst kvalifikasjoner, man trenger bare stemmer, og de stemmene kan man skaffe seg ved løfter som det ikke innebærer noen konsekvenser å bryte. Et annet av demokratiets problemer er at man kan skaffe seg stemmer ved å spille på enkelte menneskers mer primitive følelser. Flertallet har ikke alltid rett.
Nuvel, kanskje demokratiet vil vise seg å fungere nå som vi ser kulden og kynismen til de vi trodde på basert på deres ord og løfter. Jeg mener, er det i det hele tatt teknisk mulig å sparke noen som ligger lenger nede enn Dritan Kreshpaj ? Det burde være et tankekors for de folkevalgte at noen fra "folket" klarer å se mennesker, verdier vi trodde var "typisk norsk" og feil i systemet som Evy gjør i sin artikkel her:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread128340/#post_128401.
Den politiske debatten bærer preg av at de forskjellige fraksjonene innen politikken mener at deres måte å løse problemet på er den eneste rette. Grunnen til at de på sett og vis har rett alle sammen er at de forskjellige fraksjonene favoriserer enkelte grupper i samfunnet. Noen synes det er greit at de rike blir rikere, og noen synes det er greit at de fattige får litt mer. Noen må gi for at noen skal få. Eller rettere sagt, skal noen bli rikere må det stjeles litt fra andre. Skal absolutt alle få det bra må det samarbeides, og det må ligge et felles grunnleggende etikk- og verdigrunnlag i bunn av debatten.
Når det gjelder det underliggende etikk- og verdigrunnlaget befinner vi oss nå i en spennende tid. Hvem fortjener opphold i landet vårt ? Hvem trenger opphold i landet vårt ? Hvor mange har vi plass til ?
Det er vanskelige spørsmål, og jeg misunner på ingen måte politikere som må foreta vanskelige avgjørelser. Det jeg som velger i et demokratisk land ikke kan godta er at de folkevalgte i mange tilfeller overser folkets røst, og gjør det med en så tilsynelatende kulde at det kan se ut som om ethvert snev av idealisme, empati og ønske om å bidra til å gjøre landet vårt bra for alle har forsvunnet for lenge siden.
Et av demokratiets problemer er at yrket politiker er omtrent det eneste man kan skaffe seg uten noen som helst kvalifikasjoner, man trenger bare stemmer, og de stemmene kan man skaffe seg ved løfter som det ikke innebærer noen konsekvenser å bryte. Et annet av demokratiets problemer er at man kan skaffe seg stemmer ved å spille på enkelte menneskers mer primitive følelser. Flertallet har ikke alltid rett.
Nuvel, kanskje demokratiet vil vise seg å fungere nå som vi ser kulden og kynismen til de vi trodde på basert på deres ord og løfter. Jeg mener, er det i det hele tatt teknisk mulig å sparke noen som ligger lenger nede enn Dritan Kreshpaj ? Det burde være et tankekors for de folkevalgte at noen fra "folket" klarer å se mennesker, verdier vi trodde var "typisk norsk" og feil i systemet som Evy gjør i sin artikkel her:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread128340/#post_128401.
Det er på tide å minnes sitatet:
"What it lies in our power to do, it lies in our power not to do"
Aristoteles
Aristoteles
En konsekvens ved demokratiet kan være at vi får de politikerene vi fortjener fordi vi går på valgløftene gang på gang, men det burde være en liten murrende tanke i bakhodet på vår regjering at om de styrer som de gjør nå vil flere stemmer av samme kvalitet som artikkelforfatterens begynne å bli veldig høylytte. Det kunne føre til at svært mange begynte å tenke at "Kanskje vi stemte på feil folk ?". Den dagen det dukker opp tilstrekkelig mange stemmer av samme kvalitet sitter dere uttrygt. Det er nemlig svært mange av oss som ville stemt på de stemmene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar