Velkommen til "Utsiden av Asylet", "min" verden...
Wonko the sane er en av mine definitive favorittfigurer fra Douglas Adams' bøker, og denne bloggen er en hyllest til Wonko the sane og alle andre som ønsker å stille spontane spørsmål og å komme med øyeblikkskommentarer til en verden som fra tid til annen kan anses som å ha gått fullstendig av skaftet.
Legg gjerne igjen en kommentar :-)
Gå gjerne inn på disse strålende bloggene og les deres perler:
"True happiness is... to enjoy the present, without anxious dependence upon the future" Lucius Annaeus Seneca
Noen ganger kan det virke som om bitene i livet legger seg magisk på plass helt av seg selv. Flaks ? Inngripen fra en høyere makt ? Jeg vet ikke, men jeg synes det føles helt uvirkelig. Jeg er nesten redd for at jeg skal våkne og oppdage at det bare var en drøm. Sitter helt stille og bare føler. Forsøker å ikke rokke ved balansen. Plutselig føles alt veldig sterkt. Lykke ?
Jøsses så sliten jeg blir av en hjerne som er ingen steder og alle steder samtidig uten å gi noe som helst hint om hvorfor, og jeg blir sittende å se på den samme flekken på veggen i timesvis mens jeg forsøker å tvinge geleklumpen som er "meg" til å fokusere på et indre bilde. Hun heter Hilde, og er ikke årsaken til problemet og dermed heller ikke løsningen på problemet, men hun er behagelig å ha i hodet. Litt som om man sitter og ser på en krigsdokumentar, en scene full av tåke og gass og lysglimtene og lydene fra eksplosjoner, og Disneys tegna dyr fra Askepott plutselig dukker opp på lerretet.
"Whatever you do may seem insignificant to you, but it is most important that you do it" Mohandas Gandhi
Hender det at du føler deg ubetydelig noen ganger ? Som en mikroskopisk dott på en mikroskopisk dott i en uendelighet ? Vel, jeg har en dårlig nyhet, og en god nyhet. De aller aller fleste av dere er ubetydelige for de fleste andre. Du kunne llike gjerne aldri eksistert, de fleste av oss ville ikke savnet deg. Det er bare tilfeldigheter som førte til at du ikke endte opp som et glimt i dine foreldres øyne eller som en flekk på lakenet. De fleste av dere vil leve i gjennomsnittlig 75 år uten å oppnå noe mer enn å være måtelig viktig for en håndfull personer, om dere har tilfeldighetene på deres side. Var det en frustrerende tanke ? Litt deppa nå ? Ikke helt fornøyd med at svaret på spørsmålet om meningen med livet, universet og alt er 42 ? Eller går ikke denne virkeligheten helt opp for deg så lenge det bare er ord på en skjerm ? Nuvel, velkommen til The Total Perspective Vortex.
Ble det klarere for deg nå ? Om ikke kan du vurdere denne tanken: Reis deg opp og strekk ut høyrearmen til siden. Om vi tenker oss tiden fra Big Bang og frem til nå som lengden fra fingertuppene dine og inn til midten av brystet ditt tilsvarer menneskets tid på jorden omtrent et drag med neglefilen. Nuvel, det finnes alltid to eller flere sider av en sak, heldigvis.
Vi er ca 6 milliarder mikroskopiske dotter på noen mikroskopiske dotter, og for noen av disse mikroskopiske dottene vil akkurat du være hele deres univers, svaret på spørsmålet om meningen med livet, universet og alt, og de vil være meningen med livet ditt, selv om du er en mikroskopisk dott på en mikroskopisk dott som omtrent ingen vil huske om et tidsmessig milliontedels neglefilstrøk av evigheten.
Hold ut ! Om en stund vil alt du ikke ble ikke ha noen betydning lenger.
På den annen side, om ingenting egentlig betyr noe kan du vel like gjerne forsøke å innbille deg at alt er mulig. Det kunne hende at kvantemekanikkens kaotiske ide om paralelle univers vill føre til at akkurat du, i akkurat dette universet, ville klare å bli alt du vil. Du har ikke så mye å tape.
