Jøsses så sliten jeg blir av en hjerne som er ingen steder og alle steder samtidig uten å gi noe som helst hint om hvorfor, og jeg blir sittende å se på den samme flekken på veggen i timesvis mens jeg forsøker å tvinge geleklumpen som er "meg" til å fokusere på et indre bilde. Hun heter Hilde, og er ikke årsaken til problemet og dermed heller ikke løsningen på problemet, men hun er behagelig å ha i hodet. Litt som om man sitter og ser på en krigsdokumentar, en scene full av tåke og gass og lysglimtene og lydene fra eksplosjoner, og Disneys tegna dyr fra Askepott plutselig dukker opp på lerretet.
søndag 6. mars 2011
Når man tenker på alt og ingenting, noen og ingen samtidig
Jøsses så sliten jeg blir av en hjerne som er ingen steder og alle steder samtidig uten å gi noe som helst hint om hvorfor, og jeg blir sittende å se på den samme flekken på veggen i timesvis mens jeg forsøker å tvinge geleklumpen som er "meg" til å fokusere på et indre bilde. Hun heter Hilde, og er ikke årsaken til problemet og dermed heller ikke løsningen på problemet, men hun er behagelig å ha i hodet. Litt som om man sitter og ser på en krigsdokumentar, en scene full av tåke og gass og lysglimtene og lydene fra eksplosjoner, og Disneys tegna dyr fra Askepott plutselig dukker opp på lerretet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Såååå herlig å se at det finnes flere av oss som kan sitte i timesvis og glane i "intet" og tenke på alt og ingenting, jeg skjønner gjerne ikke hvor timene plutselig ble av... :)
SvarSlettDette skjer jo stadig vekk da, siden jeg er en tenkende og funderende frøken... :)
Flott blogg du har, skal nok lese (og sikkert kommentere) mer her inne, har lagt deg inn som bokmerke allerede ;)
Klem fra Bjørg Elin