Du skriver i bloggen din at:
"dagene bare går og det er vondt å se at jeg ikke klarer å gjøre noe viktig, noe fornuftig".
Klarer du ikke å se og føle hva du allerede har gjort ? Du har satt i gang en av de viktigste debattene dette landet har hatt på svært svært lenge. Du har vekket et engasjement i et ellers ganske sært og navlebeskuende folkeferd som lenge har levd i den tro at "Det er typisk norsk å være god", at vi er best og at ingen skal "komme her og komme her og tro at de har noe å lære oss". Du har vekket en nerve og en følelse av at vi har noe å kjempe for som gir våre liv en litt ny mening, og du har vekket et håp for mange som er i din og verre situasjoner om at det ER mulig å slåss mot systemet. At en "liten" stemme kan bli hørt.
Du har gjort mer for landet vårt, ditt og mitt, for å vekke solidaritetsfølelsen vår, enn svært mange har gjort på mange år.
Forsøk å senke skuldrene litt og tenk at det viktigste er at du gjør det du kan for deg selv en stund. Dagen kommer når du vil ha mere overskudd til å tenke på hva du kan bidra med for andre. Jeg er overbevist om at en ressurs som deg, med dine talegaver, din utstråling, mot, styrke og intelligens, vil være en enorm ressurs for andre i din situasjon og for landet vårt generellt den dagen du endelig på papiret får lov til å kalle deg norsk. Jeg tenker i og for seg at det er mye i debatten for tiden som får meg til å føle at det ikke er så mye stolthet i å kunne kalle seg norsk i disse dager. Jeg ser deg mer som en verdensborger som tilfeldigvis både føler og har en tilhørighet til vårt lille geografiske hjørne av verden. Men jeg har et håp om, og en tro på, at du med den kjempeinnsatsen du har gjordt ved å stille de rette spørsmålene vil klare å forandre noe i oss som gjør det litt lettere å være stolt av å kalle seg norsk igjen.
Klarer du ikke å se og føle hva du allerede har gjort ? Du har satt i gang en av de viktigste debattene dette landet har hatt på svært svært lenge. Du har vekket et engasjement i et ellers ganske sært og navlebeskuende folkeferd som lenge har levd i den tro at "Det er typisk norsk å være god", at vi er best og at ingen skal "komme her og komme her og tro at de har noe å lære oss". Du har vekket en nerve og en følelse av at vi har noe å kjempe for som gir våre liv en litt ny mening, og du har vekket et håp for mange som er i din og verre situasjoner om at det ER mulig å slåss mot systemet. At en "liten" stemme kan bli hørt.
Du har gjort mer for landet vårt, ditt og mitt, for å vekke solidaritetsfølelsen vår, enn svært mange har gjort på mange år.
Forsøk å senke skuldrene litt og tenk at det viktigste er at du gjør det du kan for deg selv en stund. Dagen kommer når du vil ha mere overskudd til å tenke på hva du kan bidra med for andre. Jeg er overbevist om at en ressurs som deg, med dine talegaver, din utstråling, mot, styrke og intelligens, vil være en enorm ressurs for andre i din situasjon og for landet vårt generellt den dagen du endelig på papiret får lov til å kalle deg norsk. Jeg tenker i og for seg at det er mye i debatten for tiden som får meg til å føle at det ikke er så mye stolthet i å kunne kalle seg norsk i disse dager. Jeg ser deg mer som en verdensborger som tilfeldigvis både føler og har en tilhørighet til vårt lille geografiske hjørne av verden. Men jeg har et håp om, og en tro på, at du med den kjempeinnsatsen du har gjordt ved å stille de rette spørsmålene vil klare å forandre noe i oss som gjør det litt lettere å være stolt av å kalle seg norsk igjen.
Du føler deg kanskje ensom nå, forlatt, men selv om du ikke kjenner oss alle har du ihvertfall 90 000 venner her i Norge som savner deg og vi gleder oss til du er hjemme igjen.
Takk for a(l)t du er !
Takk for a(l)t du er !
tusen takk for et fint brev. jeg ble rørt. ha en fin helg. beste hilsen maria:-)
SvarSlett