Sider

Om outside the asylum

Velkommen til "Utsiden av Asylet", "min" verden...

Wonko the sane er en av mine definitive favorittfigurer fra Douglas Adams' bøker, og denne bloggen er en hyllest til Wonko the sane og alle andre som ønsker å stille spontane spørsmål og å komme med øyeblikkskommentarer til en verden som fra tid til annen kan anses som å ha gått fullstendig av skaftet.

Legg gjerne igjen en kommentar :-)



Gå gjerne inn på disse strålende bloggene og les deres perler:

Maria Amelie "Across my universe": http://mariamelie.blogspot.com/2010/01/velkommen.html
Magnhilds anti-blog: http://antibloggeren.wordpress.com/
Anna Kathrines blog: http://annakathrine.origo.no/
Wilfred Hildonens Bløgg: http://bloslashgg.blogspot.com/
Inga Marthe Thorkildsen: http://ingamarte.blogspot.com/
Rabiatus: http://www.rabiatius.com/
Ørnulf Thyberg: http://32057.vgb.no/

lørdag 5. mars 2011

En mikroskopisk dott på en mikroskopisk dott...


"Whatever you do may seem insignificant to you, but it is most important that you do it"
Mohandas Gandhi

Hender det at du føler deg ubetydelig noen ganger ? Som en mikroskopisk dott på en mikroskopisk dott i en uendelighet ? Vel, jeg har en dårlig nyhet, og en god nyhet. De aller aller fleste av dere er ubetydelige for de fleste andre. Du kunne llike gjerne aldri eksistert, de fleste av oss ville ikke savnet deg. Det er bare tilfeldigheter som førte til at du ikke endte opp som et glimt i dine foreldres øyne eller som en flekk på lakenet.
De fleste av dere vil leve i gjennomsnittlig 75 år uten å oppnå noe mer enn å være måtelig viktig for en håndfull personer, om dere har tilfeldighetene på deres side. Var det en frustrerende tanke ? Litt deppa nå ? Ikke helt fornøyd med at svaret på spørsmålet om meningen med livet, universet og alt er 42 ? Eller går ikke denne virkeligheten helt opp for deg så lenge det bare er ord på en skjerm ? Nuvel, velkommen til The Total Perspective Vortex.




Ble det klarere for deg nå ? Om ikke kan du vurdere denne tanken: Reis deg opp og strekk ut høyrearmen til siden. Om vi tenker oss tiden fra Big Bang og frem til nå som lengden fra fingertuppene dine og inn til midten av brystet ditt tilsvarer menneskets tid på jorden omtrent et drag med neglefilen. Nuvel, det finnes alltid to eller flere sider av en sak, heldigvis.

Vi er ca 6 milliarder mikroskopiske dotter på noen mikroskopiske dotter, og for noen av disse mikroskopiske dottene vil akkurat du være hele deres univers, svaret på spørsmålet om meningen med livet, universet og alt, og de vil være meningen med livet ditt, selv om du er en mikroskopisk dott på en mikroskopisk dott som omtrent ingen vil huske om et tidsmessig milliontedels neglefilstrøk av evigheten.
Hold ut ! Om en stund vil alt du ikke ble ikke ha noen betydning lenger.

På den annen side, om ingenting egentlig betyr noe kan du vel like gjerne forsøke å innbille deg at alt er mulig. Det kunne hende at kvantemekanikkens kaotiske ide om paralelle univers vill føre til at akkurat du, i akkurat dette universet, ville klare å bli alt du vil. Du har ikke så mye å tape.

,

1 kommentar:

  1. *smiler* Du skriver så utrolig herlig og rett fram, det er en fryd å lese dine reflekteringer! :)
    Ja, jeg er nok en mikroskopisk liten dott på denne jord :) Men heldigvis finnes det andre like mikroskopiske dotter som jeg bryr meg, og dette gir meg noe veldig viktig i det lille livet mitt :) Samtidig vet jeg at jeg betyr faktisk veldig masse for noen få "utvalgte" også, og det er nok til å ønske å fortsette å være en liten mikroskopisk dott. Hvertfall en del år til! :D
    Herlig skrevet, som sagt!!! :)

    SvarSlett