— Hermann Hesse
Er det ikke rart ? Vi er 6 milliarder mennesker her i verden. Til enhver tid er det noen som elsker, hater, blir født, dør, blir misshandlet, blir kjærtegnet, og innerst inne vet vi at "sånn er det bare". Plutselig trer et av disse menneskene ut av anonymiteten og ikke bare viser seg selv, men så mange andres skjebner på en måte som får det til å føles som om jeg egentlig ikke viste alt dette likevel, ikke egentlig. Plutselig føles denne kunnskapen så overveldende sterkt at den dytter bort alle andre tanker og følelser. Det er jævli mange mennesker som ikke har det bra, og noen ganger er det "vår" feil! Enten direkte eller inndirekte gjennom våre unnlatelsesskylder, pga av alt vi IKKE sa og gjorde. Plutselig føles det som om jeg har jævli dårlig tid. Det er så mange der ute jeg ikke vet om. Mennesker jeg/vi burde visst om og som jeg/vi burde ha gjort noe for.
Har jeg blitt for følelsesløs, arrogant, egosentrisk, siden denne kunnskapen ikke river meg i filler ? Funker virkelig hjernevasken om at jeg lever i verdens beste land sååå bra ? Burde jeg bry meg såpass mye at det rev meg i filler ? Jeg vet ikke, men jeg vet at det er mye jeg aldri sa eller gjorde. Det er mye jeg burde si og gjøre.
Dette er dag 1.
Jeg gleder meg til dere har kommet helskinna hjem Maria og Eivind. Inntill da sitter følelsen av unnlatelseskyld og naivitet til mitt "perfekte" "hjemland" fast i bevisstheten min. På en måte er jeg lykkelig for at den følelsen er vond.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar