Det finnes så mye i et lite liv i en stor verden som fra tid til annen får alt til å virke så håpløst, meningsløst og umulig å gjøre noe med. Men verden forsvinner ikke, så jeg må på en eller annen måte forholde meg til alt som river i følelsene mine uansett hvor maktesløse jeg føler meg, uansett hvor vondt det gjør. Om jeg klarer å ta all dette inn over meg og fordøye det uten å bli revet i filler er den positive siden av medaljen den enorme gleden jeg føler på andres og mine egne vegne. Noe ganger er lidelsen, håpløsheten og maktesløsheten en forutsetning for å klare å virkelig føle den ultimate lykke når noe ender lykkelig.
Mitt liv har sluttet og startet om hverandre så mange ganger. Det er vondt når man føler at man er på vei til å "dø", men du hellige jul så deilig det er å bli født på nytt inn i mitt nye liv. Denne gangen "døde" jeg rett før Maria kom hjem. Hun rakk akkurat hjem i tide til norsk vår og fødselen av mitt nye liv. Sitt nye liv.
Velkommen hjem til oss begge :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar