Systemsvikt

“The moment a mere numerical superiority by either states or voters in this country proceeds to ignore the needs and desires of the minority, and for their own selfish purpose or advancement, hamper or oppress that minority, or debar them in any way from equal privileges and equal rights -- that moment will mark the failure of our constitutional system.”
Franklin D Roosevelt

Det er til en viss grad forståelig at mennesker blir blaserte når de jobber innenfor en sektor hvor problemene er mange, den individuelle muligheten for å utgjøre en forskjell er liten basert på mangel på ressurser og man har et stivbeint regelverk å følge. Vi mennesker har en guffen tendens til å reagere på følelse av avmakt med aggresjon. Vi blir blaserte. "Det er ikke mitt bord". I selvforsvar definerer vi en fiende for å ikke ha så dårlig samvittighet for vår egen utilstrekkelighet. Jeg kan forstå at mennesker innenfor systemet blir frustrerte av å ikke klare å løse de problemene de en gang i tiden drømte om å løse, men jeg er lei av systemslaver som forsvarer systemet for enhver pris i stedet for å tørre å kritisere systemet de jobber for når systemet svikter. Jeg er lei av ansvarsfraskrivelse, kynisme og følelseskalde svar som kan få det til å se ut som om de på et tidspunkt glemte at det faktisk er mennesker de jobber for. Det er mennesker som får føle konsekvensene av deres selvforsvarlikegyldighet. Jeg er lei. Jeg er deppa. Jeg er sint. Veldig sint. Jeg er ikke alene...