"I don't care to belong to a club that accepts people like me as members."
Groucho Marx
Vi, oss, de, dem... Vi trenger alle å føle oss hjemme et sted, hos noen, i oss selv. Pussig nok virker det ofte som om vi føler oss mest "hjemme" når vi kan peke på andre og si: "Du er ikke en av oss", "Du hører ikke til her", "Du tar feil". Hvilke klær vi bruker, hva vi jobber med, hvor vi bor og ikke minst hva vi mener, er med på å avgøre om vi er "en av gjengen", en av oss eller en av dem. Noen ganger er det pokker'n meg kjekt med litt sosial angst. Jeg gir blanke f... i om jeg er inne eller ute. Jeg foretrekker å være en dårlig kopi av "meg selv" fremfor å være identisk lik en annen. Greia er nemlig at jeg har innredet Utsiden av Asylet akkurat som jeg vil og jeg trives her i mine utslitte "kommer-aldri-på-moten-klær" med mine "naive" meninger. Be gjerne til Gud(run) om at jeg aldri blir diktator, for da kommer jeg til å klone meg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar