“People who have given us their complete confidence believe that they have a right to ours. The inference is false, a gift confers no rights.”
Friedrich Nietzsche
Tillit er vanskelige greier. Dilemmaet med tillit er at man ofte må risikere å miste noe man ikke har råd til å miste før man føler tillit til noen. Noen mennesker skal det være lettere for oss å stole på enn andre pga deres stilling i samfunnet, slik som leger, b(j)arnevernsansatte, advokater osv. Men det finnes overleger som begår seksuelle overgrep og presser sine ofre til å holde kjeft. Det finnes b(j)arnevernsansatte som holder kjeft om overgrep de vet foregår. Det finnes advokater som til tross for sin kunnskap om loven hjelper sine klienter med å begå heleri og bare får en smekk på fingeren og fy i øyet for det, og sist men ikke minst, det finnes politikere som foretar avgjørelser som ofte ødelegger liv under beskyttelse av argumentet om at det må være likhet for loven. Og jeg lurer på, hvilken lov ? Hvem sin lov ? Det kan virke som om det eksisterer helt egne lover for en og annen.
Det ser ut for meg ut som om de er på tide å fjerne mange av de såkalt paranoide fra lista over "psyke" mennesker, og at anbefalingen fra Helsedirekterotet blir at det er til fordel for vår almenne mentalhelse å være en smule paranoid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar