Velkommen til "Utsiden av Asylet", "min" verden...
Wonko the sane er en av mine definitive favorittfigurer fra Douglas Adams' bøker, og denne bloggen er en hyllest til Wonko the sane og alle andre som ønsker å stille spontane spørsmål og å komme med øyeblikkskommentarer til en verden som fra tid til annen kan anses som å ha gått fullstendig av skaftet.
Legg gjerne igjen en kommentar :-)
Gå gjerne inn på disse strålende bloggene og les deres perler:
Det er ganske nøyaktig 2 år siden jeg var en tur på Utsiden av asylet. Sist jeg trakk litt frisk luft skrev jeg bl.a. om hvordan vi behandler hverandre og hvordan "vi" behandler "dem". Nå er vi her igjen og diskusjonen er i grunn den samme. Hvem er "vi" ? Hvem er "dem" ? Blir "vi" ødelagt av å sosialisere med "dem". Kan "vi" ta sjansen på å slippe "dem" inn til "oss" ?
Hvem er "vi" ? Hva definerer "oss". Vi krangler om hardingfeler, bunader, mer eller mindre spiselig mat vi har dyttet i oss lenge før Prix var opp fra 7-23, flagg, lojalitet til "vårt" land. Vi krangler om hvorvidt vi tør å slippe dem inn og vi gjør det på en måte som får det til å se ut som om det finnes mange fasitsvar på hvem som er "oss" og "dem"
Norsk asylpolitikk snakker om "dem" som om de alle stod i kø utenfor grensa og bare ventet på å rase inn og ta fra oss alt og bytte det ut med noe annet. Realiteten er at de aller fleste vi er livredde for å slippe inn er på flukt fra noe som truet med å ta fra dem det mest dyrebare de har, deres egen og deres barns liv og frihet. Det er det eneste de aller fleste er ute etter, et liv i frihet. Hva møter vi dem med ? Høye murer, fordommer, skepsis, forrakt, fengsling, ydmykelse, utkastelse og i mange tilfeller blir resultatet forfølgelse, fengsling, tortur og død. "Skal det være en porsjon pinnekjøtt før vi stenger ?"
Vi er de siviliserte, de rettroende, de kultiverte. De er kjeltringer og snyltere som skyver barn foran seg i jakten på en mulighet for å stikke sugerøret i velferdskassa vår. Innvandringsregulerende hensyn, kaller vi det når vi ønsker å definere livredde mennesker på flukt som "dem". Ahh, det var deilig, hvilepulsen la seg til ro igjen...
Så hva møter vi "dem" med ? Siviliserte "oss" oppfører oss på en så råtten måte at det er nødvendig å skjule detaljene for alle "oss" andre i frykt for at "vi" skulle finne på å stille det noe åpenbare spørsmålet: "Dere er klar over at det faktisk er mennesker vi forholder oss til her ? " Altfor mange av oss stoler på forklaringene vi får. Er'e så nøye ? Det er jo bare "dem"
Kan du stave "Milgram-eksperimentet" ?
Følelseskulde...
Returnektere ! Et glimrende ord. Om det kobles med allerede eksisterende oppfattninger av "dem" som kjeltringer som skyver små barn foran seg i sin parrasittiske ferd inn over grensa vil svært mange ikke miste hvilepulsen i det hele tatt
Hva med det mentale bildet av fengsling, tortur, pisking, utdratte negler, voldtekt, ydmykelse, øyne fulle av frykt og hysterisk barnegråt fra livredde barneøyne som ser det skje. Hvordan går det med hvilepulsen ? For hva ? Hvorfor ønsker de å fortsette å være her til tross for at behandlingen de mottar ville fått oss til å gå berserk om det var noen av "oss" eller "våre" barn. Ønsket om frihet, ønske om å tro på den Gud(run) de vil, et ønske om demokrati fordi "de" har lyst til å ha det som "oss" kanskje ?
Jeg håper det finnes noe tegn til intelligent liv et sted der ute for jeg er ikke helt sikker på om "vi" har fortjent den hedersbetegnelsen.
